I 2012 begynte en datakyndig mann på Østlandet å kjøpe seg opp i kryptovalutaen bitcoin.

Denne var lansert bare et par år tidligere og var fortsatt et obskurt fenomen uten særlig verdi for andre enn entusiastene. Mannen betalte til sammen 8100 kroner for 200 «mynter,» ifølge en dom fra tingretten.

Da kursen sto på sitt høyeste ti år senere, hadde verdien steget nesten 1,8 millioner prosent. Nå var 200 bitcoin verdt 145 millioner kroner.

I mellomtiden hadde bitcoin-kjøperen også rukket å gifte seg med sin daværende kjæreste og å bli skilt igjen.

Kjøp og salg, kryptotrading og veldedighet hadde tæret på mannens beholdning, og da ekteskapet var slutt hadde han «bare» 133 bitcoin igjen.

Det var fortsatt snakk om betydelige verdier da ekskona gikk til sak mot mannen to år senere: Over 50 millioner kroner.

Forsinket lottokupong

Ekskona hadde tidligere fått i underkant av ni bitcoin, men krevde ytterligere 45 bitcoin. Verdien på kravet hennes steg til 33 millioner kroner underveis i rettsprosessen.

Hun mente de to hadde inngått en avtale om at de eide kryptovalutaen i fellesskap og at bitcoinhandlene var et felles prosjekt. Ekskona argumenterte blant annet med at visse pengeoverføringer i 2012 talte for dette, samt at hennes høyere inntekt og andel av husarbeidet hadde muliggjort mannens handel.

– Med eiendeler som har relativ lav kostpris og som øker betydelig i verdi, har partene gjerne ikke tenkt like mye på å utarbeide en skriftlig avtale på forhånd. Det kan delvis sammenlignes med å kjøpe en lottokupong som senere gir høy premie, sier advokat Preben Justin Askø som har representert kvinnen.

Mannen i saken ønsker ikke å uttale seg, formidler en av hans representanter.

Vrien verdsettelse

Dette er den andre skilsmissen DN omtaler der små bitcoin-investeringer har skapt både store verdier og konflikter noen år senere. Det er få norske brudd der krypto er involvert som har fått offentlig oppmerksomhet. Men allerede i 2018 slo amerikanske Bloomberg fast at bitcoin gjorde «rotete skilsmisser enda verre».

På denne tiden i fjor fortalte New York Times at skilte par «sloss om barna, huset og nå kryptoen.» Her beskrev avisen flere skilsmissesaker – basert på rettsdokumenter ettersom ingen av de involverte ville uttale seg.

New York Times refererte også intervjuer med et dusin advokater og etterforskere. Disse var involvert i saker der mannen, nesten alltid, var anklaget for å skjule krypto på en eller annen måte. En analytiker i selskapet CipherBlade fortalte at de hadde jobbet med rundt 100 skilsmisser, der flere involverte betydelige summer.

Det er liten tvil om at emnet er sensitivt, også her hjemme. Kryptoeksperten som ble hyret som fagkyndig vitne i den norske saken, bekrefter at dette er den eneste skilsmissen han har jobbet med, men avviser kategorisk å uttale seg og vil ikke ha navnet i avisen. Dette med henvisning til oppdragsgiverens ønske om privatliv.

Melissa Calti fra Legalis representerte den ene parten i forrige skilsmissesak DN omtalte. Det dukket opp flere nye problemstillinger i arbeidet, men ingen hun søkte råd hos, hadde hatt tilsvarende saker.

– Den aller største problemstillingen er åpenbart knyttet til verdsettelsen av kryptovaluta, og risikoen ved at verdien stiger ekstremt eller synker ekstremt mens skifteoppgjøret pågår. Det kan gi opphav for spekulasjon fra partens side, og føre til svært urimelige resultater, sier Calti på generelt grunnlag.

– Generelt vanskelig å bevise

I søksmålet som gikk i Drammen tingrett, vant mannen første runde i fjor. Der konkluderte retten med at det ikke var holdepunkter for at eksparet hadde inngått en avtale om felles eie, slik kvinnen mente. De gikk heller ikke med på at hun hadde opparbeidet seg noen rett til dem gjennom samlivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksmannen fikk også tilkjent 401.000 kroner til å dekke sakskostnader, men måtte ta en del av egen regning ettersom dommeren konkluderte med at det var ført for mange timer til saksforberedelse.

Ekskona ville ha omkamp, men fikk nylig anken forkastet av Borgarting lagmannsrett, og dommen fra i fjor er dermed rettskraftig.

– Det er generelt vanskelig å bevise muntlige avtaler som er inngått i forbindelse med ekteskap, og dessverre for denne side har ikke lagmannsretten funnet at det er tilstrekkelige bevis. Denne side er uenig i konklusjonen til retten, men gjør ikke noe mer med saken, sier advokat Askø.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.