Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Tirsdag ble det kjent at en norsk kvinne, som har vært del av det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet, er siktet i terrorsaken i Oslo fra juni i fjor.

Hun har befunnet seg i utlandet i mange år og er også siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) i en annen straffesak.

Lurt trill rundt av hemmelig agent

Grunnlaget for siktelsen er meldinger hun har skrevet i den såkalte «terrorchatten» som VG i første rekke avslørte tidligere i år. Terrorchatten handler i hovedsak om kommunikasjon kvinnen og den ekstreme ekstremisten Arfan Bhatti hadde med en hemmelig agent på meldingstjenesten Telegram.

En agent for Etterretningstjenesten infiltrerte terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS) og kommuniserte med kvinnen og Bhatti og avslørte at et terrorangrep var på gang.

Både Bhatti og kvinnen ble lurt trill rundt. Agenten var ingen IS-kriger, men jobber for Norge.

Meldingene ble skrevet som «secret chats», ifølge politiets egen rapport, hvor det tidvis er brukt 30 sekunders selvdestruksjon av meldinger. Det vil si at meldinger som er sendt, vil bli slettet automatisk etter 30 sekunder etter at meldingene er åpnet av mottakeren.

Les også: Politiet ville lure terrorsiktede Matapour med undercover-agent

Dersom man tar skjermdump blir den andre varslet om dette. Men agenten hadde sikret seg ved å ta bilder av meldingene med en annen telefon.

Terrorangrepet ble likevel ikke avverget, noe Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått mye kritikk for.

Nettavisen har tilgang til hele chatten og har fått opplyst konkret hvilke meldinger politiet mener underbygger siktelsen mot kvinnen.

Nettavisen har også fått opplysninger om et sammendrag av de aktuelle meldingene politiet har utformet.

Til sammen er fem personer siktet i terrorsaken. I tillegg til kvinnen er den ekstreme islamisten Arfan Bhatti, drapsmannen Zaniar Matapour og to menn i 30- og 40-årene siktet.

Nettavisen trenger tips fra publikum. Her kan du tipse vår journalist på mail, eller gjøre henvendelser gjennom kryptert kommunikasjon på Signal eller WhatsApp.

Dette er meldingene

19. juni 2022 skriver profilen «Me», som politiet mener er den terrorsiktede kvinnen, om et fremtidig terrorangrep i Europa. Mottaker er den hemmelige agenten. Hensikten hennes er å videreformidle kontakte mellom «Shaheen», som politiet mener er Arfan Bhatti, og ledere i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).

Ifølge Nettavisens opplysninger er det ti samtaler mellom den terrorsiktede kvinnen og agenten fra E-tjenesten i perioden 19. juni 2022 til og med 9. juli samme året.

Les også: Terrorsiktet Arfan Bhatti har fått 30.000 kroner i erstatning av staten

19. juni skriver kvinnen at en «bror» er involvert i en operasjon i Europa og at de ønsker at «D» skal ta ansvaret for operasjonen. D er forkortelse for , et arabisk ord som betyr staten og som av ekstreme islamister ofte brukes om IS.

I meldinger gir kvinnen uttrykk for at hun ønsker at broren, som politiet mener er Bhatti, skal komme i kontakt med noen i medieseksjonen til IS. Den hemmelige agenten ønsker forsikringer om at brødrene hun nevner er «deres egne».

– Are they ours? spør agenten.

Til dette svarer«Me»:

– Yes. They tried to come, but got caught in Turkey and banned for lifetime.

Mange islamister som har prøvd å ta seg inn til Syria for å verve seg til IS har blitt stoppet i Tyrkia. Bhatti er én av disse.

Kvinnens forsvarer, Petar Sekulic, opplyser til Nettavisen at han ikke har fått kontakt med sin klient og ikke kan kommentere saken på grunn av dette, og at alle sakens dokumenter er .

– Flere med i terrorplanlegging

Videre skriver «Me» det som kan fremstå som at det er flere som er med og planlegger det nærstående terrorangrepet:

– He (Bhatti) is in touch with another brother as well, who can halp him out with this.

Kvinnen refererer her til at det er flere som deltar i planleggingen og gjennomføringen av terrorangrepet.

Kvinnen får også spørsmål fra etterretningsagenten på om hun kjenner «broren» godt, da svarer hun «very well».

På dette tidspunktet, fem dager før det fatale terrorangrepet i Oslo, skriver hun også at hun tror at aksjonen fortsatt er i planleggingsfasen. I meldingene hevder hun at hun ikke har noen idé om hva operasjonen handler om eller hvordan den er planlagt. Hun oppgir også at den skal gjennomføres i Skandinavia. I tillegg skriver hun at hun er holdt utenfor planleggingen.

I chatten oppgir kvinnen også at «broren», som politiet mener er Bhatti, har avgitt troskapsløfte til IS. Hun skriver samtidig at hun ikke har direktekontakt med ham «due to some personal issues».

Politiet er sparsommelig med detaljer i etterforskningen og vil ikke bekrefte informasjonen Nettavisen har fått tilgang til konkret.

– Meldingene fra Etterretningstjenesten danner grunnlaget for siktelsen mot kvinnen. Politiets konkrete vurderinger av bevisgrunnlaget ønsker vi ikke å gå ut med, skriver politiadvokat Ingvild Myrold i en e-post til Nettavisen.

– Hvorfor er disse meldingene sentrale i terrorsiktelsen mot henne?

– Politiet ønsker ikke å kommentere detaljer i etterforskningsmaterialet. Etterforskningen pågår fremdeles, og vi jobber med å undersøke alle sider av saken.

– Hva er det som gjør at politiet er sikker på at det er den terrorsiktede kvinnen som er avsender av meldingene?

– Politiet ønsker ikke å kommentere detaljer i etterforskningsmaterialet. Etterforskningen mot kvinnen pågår og det er for tidlig å konkludere. Saken er kompleks, og det foretas grundige undersøkelser for å belyse alle sider av hendelsen.

SE VIDEO: Her blir drapsmannen tatt etter terrorangrepet

Meldinger 22. juni 2022

Tre dager senere er den terrorsiktede kvinnen på nytt i kontakt med agenten fra Etterretningstjenesten. Dette er tre dager før terroren rammer Oslo.

Kvinnen oppgir at hun ikke vet hvor mange «broren», altså det politiet mener er Bhatti, har fortalt det til, men hun vet om to til utenom seg selv.

I chatten med etterretningsagenten spør kvinnen:

– If I am sure about the brother?

Før hun skriver at denne broren har vært «in war with the government for more than 10 years», men at hun ikke kan avsløre identiteten hans. Målet med kontakten er å få det politiet mener er Bhatti i kontakt med ledere for IS som skal påta seg ansvaret for det kommende terrorangrepet.

Bhatti har i en årrekke vært i politiet og myndighetenes søkelys. Nettavisen er også kjent med at han til andre personer i sin krets har beskrevet at han er «i krig mot Norge». Deriblant sender han mangfoldige innsynsbegjæringer til ulike departementer for å legge beslag på ressursene deres.

Senere i samtalen sier den terrorsiktede kvinnen til den hemmelige agenten at hun venter på at det som skal være Bhatti svarer på spørsmålet om avgitt troskap til IS. Når han gjør dette skal hun videresende ID-en til agenten.

Delte NRK-artikler med hemmelig agent

25. juni, kort tid etter at to mennesker er drept i terrorangrepet og ni andre personer har fått skuddskader, deler den terrorsiktede kvinnen en lenke fra en NRK-artikkel med etterretningsagenten. Tittelen var «Skyting ved utested i Oslo sentrum – etterforskes som terror» (artikkelen er senere redigert og har nå tittelen «Skyting ved utested i Oslo sentrum – siktede hadde to uregistrerte våpen».).

På dette tidspunktet er Matapour pågrepet og siktet for drap og terrorhandling. Kvinnen får spørsmål fra etterretningsagenten om det er samme «broren» som hun har snakket om tidligere. Dette svarer hun bekreftende på. Men hun skriver også at den «broren» som ville opprette kontakt med IS ikke er den samme som utførte angrepet, men at han var en del av planen.

Deretter deler kvinnen brukernavnet @shaaheen47, som er brukeren til det politiet mener er Bhatti.

– Message him and present yoursels as Ibraaheem, skriver hun videre.

Fryktet at Arfan Bhatti skulle bli tatt

Kvinnen ber om å få bekreftet når kontakten mellom IS og Shaaheen-profilen er opprettet «so that I know my work is done».

Kvinnen bekrefter videre at det som skal være Bhatti er «broren» hun kjenner godt. Senere deler hun en lenke med en norsk artikkel fra NRK med tittelen «Arfan Bhatti la ut sitater om homodrap på Facebook». Videre skriver hun at broren som gjennomførte angrepet er Zaniar Matapour, og at han er en kurder fra Iran.

Les også: Politiet om Arfan Bhatti: «Hensynsløs og mangel på respekt for andre menneskers liv»

Den terrorsiktede kvinnen skriver også til agenten at media skriver at Matapour var en venn av Bhatti. Deretter bekrefter hun at brukernavnet hun tidligere har delt tilhører Bhatti. Deretter skriver hun at han ikke er fengslet og at han oppholder seg i et annet land, men hun er redd for at han skal bli arrestert.

Bhatti har siden 8. juni i fjor oppholdt seg i Pakistan. Han ble pågrepet av en antiterrorenhet i Pakistan 28. september i fjor og sitter fortsatt fengslet.

I chatten mellom den terrorsiktede kvinnen og agenten fra Etterretningstjenesten skriver hun videre at hun ikke vet hvor mange som vet om terroroperasjonen og at det som skal være Bhatti befinner seg på et trygt sted. Hun skriver også at det er OK at den hemmelige agenten, som hun tror er en IS-kriger, kontakter ham.

– Politiet vet at Matapour sympatiserer med IS

26. juni deler kvinnen et skjermbilde fra en Nettavisen-artikkel. Her uttaler daværende fungerende PST-sjef Roger Berg at Matapour har vært IS-sympatisør. Så skriver hun at politiet allerede vet at Matapour er en «D (dawlah) sympathizer».

Les også: Advokat hevder Arfan Bhatti kan ha blitt mishandlet i Pakistansk fengsel

Videre skriver kvinnen at det som skal være Bhatti venter på at IS skal kontakte ham:

– Because he wants to hand over the video from the other brother. The video where the brother is making a statement regarding the .

Kvinnen refererer her til en video av Matapours troskapsed som ble spilt inn cirka én time før han gjennomførte terrorangrepet. Hun skriver videre at det som skal være Bhatti ønsker at IS skal ta ansvar for terrorangrepet og publisere videoen.

«Shaheen», som politiet mener er Bhatti, ønsker at IS publiserer filene og anerkjenner angrepet som sitt eget. Politiet mener at årsaken til dette er å spre frykt og vise at IS kan angripe personer i Vesten i deres egne hjemland.

8. juli 2022, to uker etter terrorangrepet, spør den siktede kvinnen om det er noen måte brødre, altså andre ekstreme islamister, kan slutte seg til IS i Hun spør også etterretningsagenten om det er noen måter søstre (kvinnelige IS-sympatisører) kan komme seg til Sham (Syria).

Hun gir også uttrykk for at hun ikke er ny i gamet som ekstrem islamist.

– Akhi (bror), I have been on this path for around 10 years. I am not a child and I'm not new in this, alhamdulillah (takket være Gud, all ære til Allah).

De siste registrerte meldingene mellom kvinnen og den hemmelige agenten er fra 9. juli i fjor. Hun sendte blant annet en fil og opplyste om at det er den nye kontakten til broren, som politiet mener er Bhatti.

Senere denne dagen skriver hun at Bhatti er pålogget.